Edvard Grieg Museum Troldhaugen / Om museet / Om bygningene /

Inne i villaen

Grieg omtalte Villaen som sitt ”beste opus hittil”. Villaen har en grunnflate på cirka hundre kvadratmeter.

Hovedetasjen som er åpen for publikum, består av en entré, minnerommet, spisestuen og salongen.

Minnerommet
På 1950-tallet ble kjøkkenet omgjort til et minnerom ved at kjøkkeninngangen, pikeværelset og selve kjøkkenet ble slått sammen. Utstillingen har hovedvekt på fotos og gjenstander som har vært i komponistens eie. Da kjøkkeninnredningen ble tatt ut ble det funnet noen originale noter bak skapene. Disse er i dag utstilt i Minnerommet.

Spisestuen
Spisestuen er et av de autentiske rommene på Troldhaugen. Tre store vinduer gjør rommet lyst og får det til å virke større enn det er. På spisebordet står den berømte sølvoppsatsen, et av mesterverkene i norsk sølvsmedkunst. Den er designet av Gerhard Munthe og laget ved Tostrup sølvsmie i Oslo. Sølvoppsatsen var en gave til Grieg på 60-årsdagen fra musikkvenner i Kristiania.

Kunstnergaver
Vi finner også to vakre ølboller fra Hardanger. Den rosemalte var en gave til sølvbryllupsdagen 11. juni 1892, og har innskriften "Til Troldet paa haugen fraa ei Hardinga-kjerring". Den andre er laget av trekunstneren Lars Kinsarvik.
Over døren til Minnerommet henger en annen sølvbryllupsgave. Erik Werenskiolds "Lekende barn", et av malerens hovedverk. Ekteparet Grieg fikk bildet av venner i Bergen.

Salongen
Det mest iøynefallende i salongen er Griegs eget Steinway-flygel fra 1892, også en gave til sølvbryllupsdagen. Flygelet er i like god stand i dag som for over hundre år siden og brukes jevnlig til konserter. I de senere årene har også instrumentet blitt brukt i plateinnspillinger av Griegs verk.

Innredningen i salongen er karakteristisk for perioden, med en blanding av norsk og viktoriansk stil. Dragestil og plysj i skjønn forening. I en glassmonter på skrivebordet finner vi kopi av Edvard Griegs berømte frosk som han alltid hadde med seg i lommen (originalen er utstilt i museet). Det sies at Grieg strøk hånden over frosken før han gikk på podiet.

Verandaen
Fra salongen kommer vi ut på verandaen. Denne var opprinnelig åpen, men i 1906 ble verandaen bygd inn. Nina fikk da oppfylt et ønske hun hadde båret på lenge, nemlig et glassmaleri over døren ut til hagen. Den røde rosen står som et poetisk bilde på fronten av dette merkelige og sammensatte, men også åndfulle hus.

© Erling Dahl 2004

Publisert av: John Hovland
6-9 2007

Edvard Grieg sitt Steinway-flygel fra 1892.
Edvard Grieg sitt Steinway-flygel fra 1892.

Tilbake


Kunstmuseene i Bergen støttes av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Kultur- og kirkedepartementet.