VINDUSEMALJE

Vindusemalje lages ved at en bygger opp en gjenstand av et nett av filigranstråder, og i mellomrommene legges emaljepulver.

Når gjenstanden brennes i ovn, blir emaljepulveret til glass, og en får skjøre glassmosaikklignende gjenstander. Fra 1890-tallet av ble vindusemalje en viktig salgsartikkel for Bergensgullsmedene.

Satset på turistmarkedet
Den største produsenten var Marius Hammer. Han bygget opp en stort verksted med et bredt vareutvalg, men i særlig grad satset han på turistmarkedet. I 1895 hadde firmaet 70 ansatte, i 1914 ca. 130 og var da landets største gullsmedverksted. På dette tidspunktet arbeidet ca. 50 bare med filigran, og ca. 25, de fleste kvinner, med emalje. Fra verkstedet kom det store mengder av gjenstander i vindusemalje: Vikingskip i mange størrelser og ølkjenger var særlige populære blant turistene, og Hammer åpnet en rekke filialer på kjente turiststeder. Han hadde eget utsalg i London, ”The Viking Enamel Co.”, var hoffleverandør til prinsen av Wales, og hadde besøk av keiser Wilhelm i butikken i Bergen flere ganger.

Mange emaljeartikler
Marius Hammer, og andre Bergensgullsmeder, leverte også en rekke andre artikler i vindusemalje: Sett med teskjeer, tesil og sukkerklype var særlig populære som pryd- og minneting blant bergensborgerne.

Publisert av: Henrik A. Berg
28-6 2009