Begynnelsen av 1900-tallet ble den siste gullalderen for gullsmedkunsten i Bergen.
Kunstindustribevegelsen hadde lenge gått inn for å forene kunst og håndverk til kunsthåndverk, og det ble stilt nye krav om originalitet og personlig innsats i formgivningen. Det var ikke lenger nok å etterligne de historiske stilene – historismen var på vikende front.
Kunstutdannelse i tillegg
De fremste gullsmedene i Bergen hadde god utdannelse; de hadde gått læretid i verksted, og de hadde senere fått kunstutdannelse ved skoler i utlandet. Mange velstående oppdragsgivere ønsket å bruke penger på symbolmettede håndverksgjenstander. Bergenserne hevdet seg også meget godt nasjonalt, også på Landsutstillingen i Kristiania i 1914, som kan markere et høydepunkt for kunsthåndverket tidlig på 1900-tallet.
Art nouveau til Bergen
Bergens fremste gullsmed tidlig på 1900-tallet var Emil Høye (1875-1958). Han gikk i lære i verkstedet til Marius Hammer 1890-95, og var de følgende tre årene elev ved École des Arts Décoratifs i Paris, samtidig som han arbeidet ved to kjente parisiske verksteder. I Paris fikk han grundig kjennskap til det beste og nyeste av design, og tok art nouveau-stilen hjem til Bergen. I perioden 1899-1902 var han kunsthåndverker og designer hos Marius Hammer, så nye to år med studier i Paris, før han i 1905 ble kunstnerisk leder hos Marius Hammer, som da var landets største gullsmedverksted. I 1917 startet han eget verksted for smykkeproduksjon.
Danske inspiratorer
Etter en stor utstilling av dansk kunsthåndverk i museet i 1908 ble en rekke av bergensgullsmedene inspirert av Georg Jensen og Thorvald Bindesbøll. I mange av disse arbeidene har kunsthåndverkeren eller designeren lagt vekt på å få frem sølvets karakter med myke linjer som gir en følelse av at sølvet fortsatt er flytende og ikke helt størknet.
av Trond Indahl
Publisert av: Henrik A. Berg
28-6 2009