BEGRE

Begrene ble brukt til vin og brennevin. Noen av begrene har eierinitialer eller hele navn og årstall.

De eldste begrene er de såkalte Hanseaterbegrene fra midt på 1500-tallet. Denne typen er innført fra Tyskland, og vi vet at de ble laget av de hanseatiske gullsmedene i Bergen. Da gullsmedene ble bergenske borgere og dannet gullsmedlauget i 1568, fortsatte de å lage denne typen begre.

Staup var kopien
Etterligninger etter disse begrene er blitt laget i mange hundre år, ja helt opp til våre dager, og er ofte blitt kalt staup.
De halvkuleformede begrene kalles tumlinger, og har den egenskapen at de ikke kan velte. De små begrene med små knopper på stettene kalles rømerbegre. Det er en tysk begertype som har navn etter gamle romerske glass.

Jomfruelig og punslete
En annen spesiell begertype er jomfrubegrene, som egentlig er to begre i ett. En kvinne i renessansedrakt har et skjørt som danner det ene, store begeret, og over hodet hennes er det hengt opp et lite halvkuleformet beger som kan svinge rundt. Denne begerformen er innført fra Tyskland, og etter tradisjonen er dette bryllupsbegre der mannen skulle drikke av det store begeret og kvinnen av det lille. Mange begre har sylinderform, men smalner av litt mot bunnen. Noen har punslet dekor. Punsling vil si at det stikkes eller punsles i overflaten slik at denne dekkes av små merker. Fordi overflaten da blir matt kalles teknikken ofte mattpunsling.

Tysk sjeldenhet
En spesiell og ganske fåtallig gruppe begre har i tillegg til den puslete dekoren små drevne felter som ser ut som ”avhogde grener”, eller ”grenstubber”. Denne typen kommer også fra Tyskland rett før 1650, og kjennes både fra Christiania, Skien, Trondheim og Bergen.
Mange begre har gravert eller drevet dekor. Drevet dekor av akantus og andre blader ble vanlig på begre i Bergen i 1670-årene, på samme som denne dekoren kom på drikkekannene.

av Trond Indahl

Publisert av: Henrik A. Berg
28-6 2009