SØLV PÅ MATBORDET

På 1600-tallet begynte gullsmedene i Bergen å lage noen nye typer gjenstander.

Det var terriner og skåler som skulle settes på et festbord, og på 1700-tallet ble formrepertoaret i sølv stadig rikere: Skåler av forskjellige sorter, sausenebber, sukkerdrysser eller strøbøsser, og saltkar. Lysestaker i sølv forekom også, men er relativt sjeldne i Bergen. I tillegg finnes det et rikt utvalg av serveringsskjeer, som ragoutskjeer, punsjeøser, suppeøser og fiskespader.

Et klenodium
En særlig interessant gjenstand er terrinen som ble laget av Anders Erichsen Hind, som ble gullsmed i 1727 og døde allerede i 1742, ca. 40 år gammel. Terrinens drevne lokk er et studium verdt med et vell av blader og blomster i midten, og utenfor dette slynger det seg masse ”knekkede” bånd, karakteristisk for regence-stilen på 1730-tallet. Lokknappen er en liten fugl. Langs kanten på lokket og på sidene av selve terrinen har gullsmeden drevet opp – eller banket ut fra innsiden – rader med fasetter meget presist og elegant.

Denne terrinen var i samme families eie fra tidlig på 1800-tallet til den ble overdratt til museet i 2004. På undersiden finner vi initialene til alle eierne. Terrinen ble voktet som det klenodium det er, det sto fremme på festbordet ved store anledninger, og under 2. verdenskrig var familien så redd for terrinen at den ble gravd ned i hagen.

av Trond Indahl

Publisert av: Henrik A. Berg
28-6 2009