Edvard Grieg Museum Troldhaugen / Musikken / Orkestermusikken /
Klaverkonsert i a-moll, Opus 16
Sommeren 1868 reiste Edvard Grieg til Danmark med sin hustru Nina og deres tre måneder gamle datter, Alexandra, for å ta fatt på arbeidet med et verk for klaver og orkester.
Sammen med sine venner, den danske komponisten C.F. Emil Horneman og den norske komponisten og pianisten Edmund Neupert, tok han inn på Mothsgaard i Søllerød nord for København. I et lite gartnerhus fikk han ro og fred til å komponere. Den danske gjestfriheten og samværet med musikervenner var til stor inspirasjon. Her, langt borte fra trivialitetene i Kristiania, og med en fruktbar dialog med Neupert, som verket ble tilegnet, fikk mesteparten av klaverkonserten sin utforming. Dette var Griegs største oppgave hittil, og konserten skulle også bli hans internasjonale gjennombrudd.
Uroppførelsen fant sted i Casinos store sal i København 3. april 1869, med Edmund Neupert som solist. Sjefsdirigent ved Det Kongelige Theater, Holger Simon Paulli, ledet orkesteret. Ved uroppførelsen satt de danske komponistene J.P.E. Hartmann og Niels W. Gade i salen, i tillegg til den verdenskjente russiske pianisten Anton Rubinstein, som for anledningen hadde lånt ut sitt konsertflygel. De sluttet seg til det store bifallet konserten fikk.
I årene som fulgte ble konserten oppført i en europeiske byer, og i dag er konserten en av de mest spilte klaverkonserter i musikklitteraturen.
Verket følger konsertformens tradisjonelle oppbygning med tre satser. Allerede i første sats kan man spore de "norske" trekkene, med friske halling-rytmer. Andre sats har et mer poetisk preg og blir en kontrast til danserytmene som kommer tilbake i tredje sats. Her imiterer Grieg hardingfela og bruker den tre-delte springar-rytmen. De tomme kvintklangene skaper også assosiasjoner til folkemusikken.
De folkemusikalske trekkene gir klaverkonserten et særpreg som skiller den fra Schumanns klaverkonsert i a-moll, som den ofte blir sammenlignet med. Ytre sett har disse to konsertene en del til felles, særlig i det lyriske uttrykket. Grieg har imidlertid satt sitt norske stempel så tydelig på verket at det fullt ut er hans eget personlige uttrykk.
Publisert av: John Hovland
19-10 2007
 |
|
|
| Edvard Griegs eget eksemplar av partituret til a-moll-konserten. |