Folkemusikken

Griegs bakgrunn var fra kunstmusikken, men han var også blant komponistene som brakte norsk folkemusikk frem i lyset. Han gav den prestisje og utbredelse gjennom sin bruk av tema og motiv lånt fra spelemenn og utøvere av folkemusikk og folkeviser.

Dette var likevel ikke problemfritt: Både mens han levde og etter sin død ble Grieg kritisert for å misbruke folkemusikken fordi han manglet tilstrekkelig kunnskap om den norske folkemusikktradisjonen.

Grieg og spelemennene
Edvard Grieg elsket å dra rundt i landet og møte lokale spelemenn. Han hadde god kjennskap til norske tradisjoner og skrev ned mange slåtter som han senere brukte i sine egne komposisjoner. Han inviterte også spelemenn til å spille for seg på Troldhaugen.

Store spelemenn som Ola Mosafinn og Sjur Helgeland fra Voss kom til å få stor betydning for Grieg. Hans kunnskap om fremføring av slåtter var så høyt respektert at han også ble brukt som dommer i kappspel. Grieg var også interessert i kvedetradisjonen. Han møtte den berømte kvederen Gjendine Slålien på en av sine mange turer i Jotunheimen og skrev den mange av de sangene hun sang for ham.

Folkemusikk i Griegs musikk.
Vi finner mange kjente motiv fra slåtter og folkemusikalske tema i Griegs verk. Han brukte som regel sine egne noter, men kunne også bruke andres. Grieg var del av en typisk norsk tradisjon, som over en lang periode hadde brukt folkemusikk som inspirasjon for kunstmusikk.

Hans røtter i folkemusikken kommer tydelig til uttrykk i rytmen i Edvard Griegs musikk. Musikken svinger på en karakteristisk måte, og folkedansrytmene er noe som forekommer ofte i mange av hans komposisjoner. Mest berømt er kanskje åpningsmotivet i a-moll-konserten.

Publisert av: John Hovland
30-1 2009

	Myllarguten (Torgeir Augundsson) (1799-1872 ). Norsk spelemann (hardingfele) fra Sauherad i Telemark.

• Opus 72 - Slåttene